Enten du er ny eller tilbakevendende student, er det en del ting det er greit å gjøre før semesteret setter i gang for fullt.
Få unna papirarbeidet, finn alle de viktige datoene og skriv dem ned i kalenderen din, få tak i pensum, lag et budsjett, last ned appene, reflekter over studiet, finn deg et fellesskap, sett av tid til å ringe hjem, gjør rommet ditt hjemmekoselig og lur på noe.
La meg utdype:
1 Få unna papirarbeidet
Akkurat her er det ikke så mye om og men. Jo raskere du får det gjort, jo bedre.
A) Registrer deg på studentweb og betal semesteravgiften. Semesteravgiften må være betalt for å få penger fra lånekassen.
B) Søk studielån hos lånekassen. Om semesteravgiften er betalt, får du første utbetaling noen dager etter søknaden er sendt. Behandlingstid for andre typer søknader er en del lengre: Ekstrastipend: 6–8 uker, foreldrestipend: 8–12 uker og sykestipend: 10–16 uker.
C) Skaff deg studentkortet. Kortet brukes som legitimasjon ved NTNU, nøkkelkort, lånekort på bibliotekene og til å utløse utskrifter på printerne.
2 Finn alle de viktige datoene og skriv dem ned i kalenderen din
Kanskje det sier seg selv, men det å vite når du har eksamen, innleveringsfrister og søknadsfrister er faktisk ganske viktig. Å ha alle de datoene som er viktige for deg samlet i en kalender gjør det lettere å planlegge hva du må gjøre når for å forhindre overlapp. Det er for eksempel hverken gøy eller gunstig å skrive semesteroppgave når man er på hyttetur. Informasjon om eksamen, timeplan, vurderingskriterier og fagets oppbygning blir som regel gitt i den første forelesningen i hvert enkelt fag, men du kan også finne det her. Kalender for fadderuken finner du her.
Når du har datoene på plass, kan du begynne å planlegge hvordan du skal gjøre deg klar til de ulike datoene. Planleggingen kan bestå av å lage et overkommelig studieopplegg med stødig progresjon frem til eksamen. Det kan være at du sørger for å ha tid mellom alle semesteroppgavene til å pusse på jobbsøknaden til den sinnsykt kule sommerjobben med søknadsfrist i oktober. Og det kan være at du ser deg ut hvilke verv du skal ta før du stiller til valg som leder av Samfundet våren 2020.
3 Få tak i pensum
Det er flere grunner til å ha pensum i hus før forelesningene starter. For det første gir det deg muligheten til å se etter gjennomgående tema i forelesningsrekken og å reflektere rundt hvorfor foreleser har valgt akkurat dette pensumet. For det andre er det lettere å planlegge lesingen din når du vet hvor lange de ulike artiklene og kapitlene er. Og for det tredje er det veldig deilig å slippe å falle bakpå på lesingen fordi du ikke har bøkene. Akademika går fra tid til annen tom for spesifikke bøker og man kan risikere å måtte vente i flere uker på få bøker som må bestilles fra utlandet. Den er lei! Pensumliste finner du her.
Du kan kjøpe pensum nytt på Akademika på Dragvoll, Tanum, Adlibris og, engelskspråklige bøker spesielt, på Amazon. Et rimeligere alternativ er å kjøpe bøkene brukt på iBok og på denne Facebook-gruppen. En del artikler er også gratis tilgjengelig på Google Scholar når du er koblet på via NTNUs Wi-Fi eller VPN.
4 Lag et budsjett
Når du får den første store utbetalingen fra Lånekassen inn på konto, kan det føles som at du har penger til alt. Den følelsen forsvinner når man kommer til den neste utbetalingen som er på litt over en tredjedel av storstipendet. Hva du bruker pengene på er opp til deg. Gjør du deg kjent med rammene du jobber innenfor, er det mye lettere å gjøre gode økonomiske avgjørelser. Under de riktige omstendighetene kan en dobbel Wooper-meny med fem pakker chili cheese være en god investering.
Sett opp et referansebudsjett med et anslag for inntekt, faste månedlige utgifter og store engangsutgifter. Ikke gjør budsjettet for komplisert. Bruk noen få kategorier som levekostnader, utdanning, fritid og sparing slik at budsjettet blir lett å lese. Du finner maler for budsjetter her. Om du for eksempel ikke vet hvor mye penger du bruker på mat i måneden kan du bruke SIFOs forbrukskalkulator.
Etter at referansebudsjettet er ferdig, kommer den vanskelige delen: å bruke budsjettet. Kort fortalt handler det om å følge med på forbruket innenfor de ulike kategoriene og å se om du bruker mer eller mindre penger enn budsjettert på de ulike postene. Deretter kommer din egen vurdering. Er pengene best brukt slik du brukte dem sist måned, eller kunne du brukt dem bedre på noe annet? Kanskje du trenger en ny inntekt eller å se etter rimeligere alternativer? Uavhengig av hvilke spørsmål du møter på, er du langt bedre rustet for å håndtere dem nå som du har oversikten budsjettet gir deg.
5 Last ned appene
Studentbevis er det eneste gyldige beviset på at du har betalt semesteravgiften ved NTNU*. Du trenger denne for å kunne hente studentkortet og for å få studentrabatt flybussen, toget og Samfundet med mer.
Blackboard er der du finner forelesningsnotater, kunngjøringer og forum for de ulike fagene. Basically It’s learning.
Mobilett er billett-appen til AtB, busselskapet i Trondheim. Det er også mulig å skaffe et fysisk busskort om du heller vil ha det. Med periodebillett får du nattbuss inkludert.
Mazemap er en kart-app for rom på blant annet NTNU. Om du for eksempel må finne fram til et obskurt rom på Gløshaugen kan denne spare deg både tid og frustrasjon.
Som student ved NTNU har du også grats tilgang til mange gode verktøy som Office 365, ordnett.no og NTNUs VPN. Disse kommer godt med når du sitter hjemme og jobber med innleveringer.
*Man kan også bestille semesterkvittering fra om en ikke har smarttelefon.
6 Reflekter over studiet
Tenk over hva du vil få utav det neste semesteret, hva du vil få utav det neste året og hva du vil få utav studiet i sin helhet. Konkrete mål gjør det lettere å finne praktiske løsninger og lettere å planlegge hvordan du skal bruke tiden din, samt at mål i seg selv kan fungere motiverende. Det er på ingen måte nødvendig å ha alle svarene ved inngangen av semesteret. På den annen side er det aldri for tidlig å lete etter dem heller.
7 Finn deg et fellesskap
For mange studenter er studietiden definert av den tiden de har brukt sammen med andre. Og det er ikke helt tilfeldig at det finnes godt over 150 frivillige organisasjoner i Trondheim drevet av studenter. Å være med i et fellesskap bygget rundt en aktivitet eller interesse kan gi deg nye erfaringer og ny innsikt, nye venner og bekjente, mestringsfølelse og noe å sette på CVen. Det viktigste er at du finner noen du liker å være med og et miljø der du kjenner tilhørighet. Mange studenter sliter med ensomhet. Å delta i organiserte aktiviteter kan være en måte å motvirke ensomheten på.
NTNUI har et tilbud på over 60 forskjellige idretter og aktiviteter, fra fotball, sykling og seiling til boksing, rumpeldunk og folkedans.
Samfundet er, med over 1000 frivillige, Norges desidert største kulturhus drevet av studenter. Du kan være med å jobbe med blant annet lyd, lys, teater, snekring, IT, artistbooking, korsang, musikk og mye annet. Fordi driften fordrer en grad av forutsigbarhet, har de ulike gjengene på Samfundet en bindingstid mellom tre semestre og tre år. Om bindingstiden på Samfundet ikke passer helt, kan festivalene ISFiT og UKA være gode alternativer. De er prosjektbaserte har en bindingstid på mellom et og to semestre. I Leviathan finner du et felleskap kun for studenter på statsvitenskap. Linjeforeningen fokuserer på sosiale og faglige arrangementer som quiz, fagkvelder og utenlandsreiser med mer. Her får du både større muligheter til å påvirke driften og lavere arbeidskrav enn i organisasjonene over.
8 Sett av tid til å ringe hjem
Spesielt om du er helt ny i byen kan det være lurt å sette av tid ukentlig eller månedlig til å ringe hjem og snakke med familie og venner. Både fordi du sannsynligvis har noen hjemme med et behov om å vite at du har det bra og fordi du sannsynligvis selv behøver å høre kjente, trygge stemmer en gang i blant.
Det er lett å gjøre småting store og vonde om en ikke får luftet tankene en gang i blant. Hvis du snakker sammen med noen du stoler på med jevne mellomrom gjennom semesteret, er det lettere å snakke om de litt vanskelige tingene før de blir en byrde som stjeler tiden din.
9 Gjør rommet hjemmekoselig
Hvite, triste vegger kan fort få et rom i bofellesskap til å føles som et rom på en institusjon. Med bilder, plakater, planter og gardiner kan du skape akkurat den atmosfæren du trenger for å gjøre rommet om til et sted der du kan slappe av og virkelig føle deg hjemme. For å sette et personlig preg på rommet kan du skrive ut noen av dine egene blinkskudd eller trykke en plakat du har designet selv. Det er også en tanke å ta med to-tre ting fra rommet ditt ”hjemme”-hjemme for å unngå at absolutt alt er nytt i det nye rommet ditt.
10 Lur på noe
Om du starter semesteret med noen spørsmål når du går inn i et nytt fag, blir faget mye mer interessant. Spørsmålene kan ha røtter i din egen faglige nysgjerrighet eller i mer praktiske nytte. Meningen med dette er å gi deg selv en driv og en glede i å jobbe med studiene. Ta tak i de problemstillingene du finner interessante og utforsk dem. Om du ikke finner noe interessant ved et fag kan du fokusere på hvordan faget kan være nyttig for deg og målene dine. Et eksempel på et slikt mål kan være bacheloroppgaven.
Når du kommer til bacheloroppgaven, skal du skrive ditt første virkelige forsøk på en empirisk vitenskapelig tekst. Da er det forventet av deg at du har så god kontroll på teoriene på feltet du fokuserer på at du kan tenke originale tanker. Ikke grensesprengende nytt, men nok til at sensor ser at du har et faglig overskudd. Før du kommer så langt skal du igjennom et titall fag og øve deg i å bruke de analytiske perspektivene og metodene som er nødvendig for å kunne delta i den vitenskapelige samtalen. Før du kan oppnå den faglige forståelsen bacheloroppgaven krever av deg, må du kunne se sammenhengene mellom de ulike teoriene, hvordan ulike virkelighetsforståelser er formet av sin samtid og hvordan en og samme tekst er lest vidt forskjellig av folk med ulike bakgrunner og på forskjellige tidspunkt i historien. Før du kan se disse sammenhengene må du ha oversikt. Oversikt over hvilke begreper som brukes innenfor et gitt fagfelt og hva begrepene beskriver, hvilke teorier som brukes, hva de dekker, når de anvendes, hvilke styrker og svakheter de har, hvordan de er kritisert og hva som skiller ulike forklaringer for et og samme fenomen fra hverandre.
Veien til bacheloroppgaven er tung, men prosessen blir mye morsommere om du engasjerer deg i fagene og tør å være entusiastisk interessert uten ironisk distanse. Poenget med å lure på noe er, i og for seg, ikke at du skal stille de riktige spørsmålene eller at du skal oppnå alle målene du har satt deg, men at du skal finne frem til hva du genuint ønsker en forståelse av og å bruke driven fra det ønske til å stadig lære mer. En god indikator på en slik interesse er at det faller deg naturlig å stille spørsmålene fra avsnittet over når du tenker på noe. Dersom du ikke er helt der, kan du se etter inspirasjon i det som engasjerer andre. Du finner politikknerder som helhjertet deler engasjementet sitt i youtubeserier som Vox Borders og Crash Course: U.S. Government and Politics, i podcaster som Aftenpodden og Ampolcast og ikke minst...
...i pensum.
God studiestart!
Bonustips:
Lag en oversikt over alle tingene du eier i kollektivet. Vips! Så har du en sjekkliste til når du flytter ut.
Studietiden kan føles som å seile i urent farvann. I spalten Studielosen kan du dele refleksoner og tips for å hjelpe medstudentene dine fra å gå på land. Har du en tekst du vil dele? Ta kontakt med oss på Facebook eller på leviathan.ntnu@gmail.com.
Om skribenten:
Torkild Kahrs er masterstudent
og medarbeider i PR-gruppa.
Han har tidligere studert
sosiologi ved UiB og
UC, Berkeley.
