Mellom pasjonsfylte monologer om utenrikspolitikk henter Gunnar Fermann påfyll i turer i fjellet og på motorsykkel - alltid med kameraet for hånden.

En fin oktobermorgen møter vi Gunnar Fermann, foreleser i POL1000 og POL3508 og generelt sett kjent fjes blant statsvitenskapsstudenter på Dragvoll. Etter et år med pause grunnet forskning i statene setter utenriksguruen seg ned med Leviathan.

Hvorfor valgte du UP som felt?

- Jeg kommer fra IP-feltet som fokuserer på samhandling mellom stater, det være seg samarbeid, krig eller fred. Utenrikspolitikk (UP) ligger kausal-leddet i forkant av IP ved at utenrikspolitiske utspill fra en stat svares på av andre stater, og således blir del av internasjonal samhandling.

Han påpeker at svaret på hvorfor stater gjør som de gjør i internasjonal politikk kan tenkes å finnes også utenfor egenskaper ved det internasjonale statssystemet:

- Også egenskaper ved samfunnet staten representerer, stats- og styringsverkets oppbygning, og egenskaper ved individuelle beslutningstakere kan påvirke utenrikspolitikken og dermed IP i neste instans. I så måte er UP IP betraktet nedenifra.

Samtidig ble Fermann tiltrukket av feltets fagrikdom:

- Ikke mange utenfor UP-feltet er klar over at utenrikspolitisk analyse (UPA) trekker på innsikter fra hele statsvitenskapsfeltet. Foruten IP låner vi teori fra politisk atferd og politisk kommunikasjon, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk, organisasjonsteori og politisk psykologi. Dette appellerer til fag-generalisten i meg.

Visse opplevelser kan ikke kjøpes: Gunnar Fermann bruker mye tid på foto og friluftsliv. Foto: Gunnar Fermann

Selverklært skap-trønder

Hvordan endte du opp i Trondheim?

- Det er det to grunner til, sier Fermann, I got an offer I couldn’t refuse. Vitenskapelige stillinger ved universitetene vokser ikke på trær, og er langt å foretrekke fremfor oppdragsforskerstillinger i instituttsektoren. Jeg liker å jobbe med studenter i undervisning og veiledning, og erfarer at de fleste responderer godt på faglige krav og forventninger om innholdet og rammene for læring er godt opplyst. Nye studenter er ikke alltid klar over at halve jobben til læreren er å være forsker. Det er det som skiller oss fra lektorer på videregående, samt doktorgradskompetanse i faget. Å være forsker er å være sin egen arbeidsgiver og agendasetter. Det nærmeste du kommer til å være selvstendig næringsdrivende på statslønn. Jeg trives godt med denne friheten under ansvar til å definere min egen arbeidsdag.

Det var dessuten familiære årsaker til at Fermann etablerte seg i Trondheim i 1996.

- Jeg er fra Oslo, men mener selv jeg nå har kvalifisert meg til skap-trønder. Skikkelig trønder blir man nok ikke før i syvende generasjon.

5 kjappe

Fritidshobbyer: Fjellrelaterte aktiviteter på fire kontinenter. Tindebestigning gir spektakulær utsikt og adrenalinrush. Turtips: Overnattingstur til Skålatårnet i Loen med utsikt over Nordfjord mot vest. En ekspedisjon oppleves tre ganger: I planleggingsfasen, i utførelsen og i suging på karamellen etterpå. Trener for å kunne ta en(hver) turinvitasjon på sparket. Motorsykkel er blitt en utvidelse av friluftsinteressen. Må ta vær og vind som det kommer. Mulighet til å lære og mekke sammen med guttungen som tok MC-lappen i fjor. Rundet av forskningsåret ved Harvard University (2016-17) med en fem uker lang MC-tur gjennom 28 amerikanske stater. Det ga mersmak. Må klype meg i armen. Slapp unna med oppskrapet vindskjerm og hjertet i halsen i møte med bøffel. Man får ikke slike opplevelser for penger.

Livrett: Tunfisk i olje, ris og bernaisesaus en vinternatt i Jotunheimen. Lavlandsmat, villaks med sitronpepper og mandelpoteter med havsalt.

Skjulte talenter: Det må i så fall være snømåking, fotografi og svømming. I tenårene drev jeg fiolinspilling til konsertmester i Oslo ungdomssymfoniorkester og hospitant på Musikkhøyskolen i Oslo. Fiolinspilling på habilt nivå er ikke forenlig med friluftsliv og utenrikspolitisk analyse.

Favoritt film/serie? Følger dokumentarer og serier på Netflix, med måte. Er svak for humoren i Big Bang Theory. Og alt med Rowan Atkinson – Blackadder, Mister Bean. Kan styre meg for tidsåndens talkshows med feig ironi som sparker nedover.

Sære interesser: Dette er en oppfordring til å komme ut av skapet: Jeg drar dekk i skauen. Det ligger muligens en masochistisk føring bak dette. Men det er også relevant trening for friluftslivet jeg er glad i, og kompenserer for det farligste av alt – timevis med stillesitting på kontor. Dekktrekking skjer helst når det er mørkt. Da slipper jeg å forklare meningsløsheten for noen.

Hvilke fag er du foreleser i: Den gang da statsvitenskap var tynnere besatt foreleste jeg en bredere kursportefølje, for eksempel POL1003 om energi- og miljøpolitikk. De siste årene har jeg primært vært ansvarlig for IP-forelesningene i POL1000 og utenrikspolitikk i POL3508. Disse kursene overlapper godt med forskningsinteressene mine. Til glede for studentene, og meg selv.

Hot-spots og Thukydids felle

Jacobsen til P3, krig mellom USA og Nord-Korea i løpet av 12 måneder, vad tycks?

Etter en liten latter begynner Fermann med å si at en tryggere påstand vil være at det vil nok bli krig på den koreanske halvøya i løpet av 100 år. «Er ikke dette litt vagt?» spurte vi. Jo, og nettopp derfor er det en tryggere spådom.

- Den faglige kirkegården er full av statsvitere som spådde feil sier Fermann, og fortsetter med å si at han syns Jacobsen er modig som tørr å spå såpass.

- Jeg skylder ham en øl hvis han får rett! Men høylytt skål er upassende gitt situasjonens alvor.

Men tross vågalheten så er det grunnlag for spådommen. Fermann plasserer den koreanske halvøya inn i sin egen liste av topp tre farligste spotter i verden der regionale konflikter kan eskalere til en direkte konfrontasjon mellom stormakter og en tredje verdenskrig.

- Foruten Den koreanske halvøya dreier det seg om Ukraina/Krim-halvøya og den balkaniseringen som skjer i Syria og Irak. Korea-halvøya kan vel bli stedet der stormaktene går i «Thukydids felle»: Anledningen og stedet der en nedadstigende stormakt (USA) møter en oppadstigende stormakt (Kina) i et trangt trappeløp der muligheten for politisk friksjon og militær opptrapping er stor.

Utenrikspolitikk og internasjonal politikk er tett forbundet, skjønner vi. Har du noen spesielle hendelser du bruker for å illustrere skillene mellom UP og IP?

- Kort fortalt er utenrikspolitikk de utadrettede beslutninger som resulterer av en politisk beslutningsprosess innad i et land. I det øyeblikk disse beslutningene sparkes ut på den globale arena gjennom iverksetting, og man får svar på tiltale, blir det internasjonal politikk. Staten svarer på impulser fra de eksterne omgivelsene, og får andre staters reaksjoner tilbake. I en uendelig tilbakeføringssløyfe. Interne impulser fra det samfunnet staten representerer påvirker også utenrikspolitikken. Men om denne utenrikspolitikken skal legge føringer på internasjonal politikk er avhengig av hvor mektig staten er.

Han illustrerer:

- Vedtak i den amerikanske kongressen kan bestemme utfallet av kriger og multilaterale forhandlinger om handel, mens utenrikspolitiske føringer fra det norske Storting med få unntak knapt gjør en forskjell i så måte. Små stater er tilpasningsorientert i sin utenrikspolitikk der stormakter oftere kan føre en proaktiv politikk på den globale arena.

Likefullt er likheter mellom stater på tvers av størrelse:

- For både små og store stater gjelder det at utenrikspolitikk skjer mellom barken og veden – mellom mulighetene og begrensningene som tilbys i de globale omgivelser, og de innenlandske interessene det søkes gjennomslag for i utenrikspolitikken innenfor rammen av hva de politiske omgivelser tillater. Et spennende felt for statsvitere!

Fermann utdyper ved å vise til Norges valg om ikke å støtte en konvensjon om forbud mot atomvåpen:

- Denne beslutningen kom som resultat av en utenrikspolitisk beslutningsprosess som baserte seg på to motstridende hensyn. Det ene hensynet er Norges sikkerhetspolitikk og vårt forhold til NATO. Hadde vi gått med på konvensjonen hadde vi brutt med en av NATOs kjernevåpendoktrine og kunne i verste fall blitt sendt på dør fra alliansen. Det andre hensynet er det til Norges øvrige internasjonale omdømme, og den generelle interessen Norge som småstat har i å støtte normer som regulerer samhandlingen mellom stater og som kan båndlegge stormaktene. I konvensjonen om forbud mot atomvåpen kolliderte Norges umiddelbare sikkerhetspolitiske interesser med mer ideelle interesser og interesser knyttet til internasjonal regimeutvikling. Norge valgte å prioritere NATO som hjørnestein i sikkerhetspolitikken fremfor FN som hjørnesten i den bredere utenrikspolitikken. Utad fremstår dette som å tale med spaltet tunge. Men som statsvitere er det ikke vanskelig å analysere hvorfor norske myndigheter landet som de gjorde. Min spådom er at NATO bryter sammen før Norge vil finne på å trekke seg ut av sikkerhetsalliansen.

- Lag rutiner

Fra interessekonflikt på stats- til individnivå: Hvordan ser den ideelle studenten ut?

- Det er ikke lett å si hva den ideelle studenten er fordi jeg tenker at den ideelle studenten er den som er seg selv på det beste. Det vil si at det er mange typer ideelle studenter. Et fellestrekk er nok likevel at ideelle studenter er våkent nysgjerrige og spørrende. Men så er det også viktig å raskt få orden på sysakene. Nøkkelen til gode resultater er å kvitte seg med illusjoner om at det ikke er nødvendig å prioritere hva man bruker tiden til. Gi studiene og studierelaterte aktiviteter førsteprioritet. Og omgi deg med folk som prioriterer på samme måten. Å studere handler mindre om skole enn det handler om å delfinansiere sin egen kvalifiseringsplass til yrkeslivet. Den gode arbeidsuken starter med å komme uthvilt og opplagt ut av helgen med en god plan for arbeidet. Legger man inn fulle arbeidsdager med dobbel matpakke, leser pensum i forkant av forelesninger, noterer, deltar aktivt i seminarene og bruker egen-initierte kollokviegrupper til å repetere, lage oppsummeringer og bearbeide stoffet står man godt rustet til eksamen.

Han påpeker at en slik timeplan ikke står i veien for trening, studentaktiviteter og det å være kritisk og spørrende:

- En pekepinn på at man har strukket det for langt er når du ikke får dine syv timer søvn per natt og ikke klarer å ligge i forkant med pensumlesningen. Lag rutiner. De er som problemløsende makroer som reduserer antall beslutninger du trenger å ta. Samme bussavgang og samme lesesalsplass hver dag. Automatiser de gode praksisene. Og lær deg nye. De mange «ledige» timene på øvings- og forelesningstimeplanen er naturligvis ikke fritid, men selvstudietimer der du leser pensum og jobber med oppgaver.

Endelig bekrefter han statsvitenskapsstudiets mantra:

- Statsvitenskap er et utpreget selvstudium. Lær deg å like alenetiden med bøkene og semesteroppgaven. En pensumbok skal være full av notater i marg og understrekninger om den er riktig brukt. Pensumbøkene skal ikke videreselges, men være starten på ditt personlige fagbibliotek. Om du vil bli en ordentlig statsviter.